Ikke en ikke-sak

Jeg var ikke på Outkast på Øya, men debatten etterpå har vært spennende å følge. På mengden av innlegg å bedømme synes det å være mye å diskutere, på den andre siden melder noen musikkfolk (stort sett menn) at «her er det ikke noe å diskutere i det hele tatt». Gå videre, ikke noe å se her!

Anmelder i Dagbladet Mathias Rødahl gav uttrykk for et slikt syn og skrev på facebook at «Shout-out til Martin (Bjørnersen i denne avisa) som orker å ta ansvaret for å korrigere denne latterlige ikke-debatten.».

Ordvekslingene, reaksjoner i sosiale medier og aviskommentarer viste derimot at mange hadde mye på hjertet og at dette slett ikke var en «ikke-debatt» som noen prøvde å avfeie den som. Det mest gledelige med denne runden med kjønn og skjønn i populærkulturen (det blir en del og det er bra!) var at det dukket opp masse nye skribenter, med helt ulike perspektiver.

For selv om det er gledelig at kjønnsspørsmål ikke kun blir en «kvinnegreie», men en «menneskegreie» og at menn også kan diskutere feminisme, sexisme og musikk, så er det helt åpenbart at kvinners egen (kroppslige) erfaring kan være essensielt i en slik debatt. (På samme måte som at musiker og skribent Knut Schreiner kanskje ikke er helt representativ for hele bransjen når han i sin kronglere ironikommentar prøvde å friskmelde musikkbransjen for skjeve kjønnsstrukturer.)

Musikkjournalistikken har tradisjonelt vært, og er fortsatt, en veldig mannsdominert affære, det er derfor gledelig at stadig flere kvinner skriver, som for eksempel de aktive kollektivene Maddam og Under Arbeid. Flere musikere har også uttrykt at det lukkede nettforumet for kvinner «Den Selskapelige Diskusonsforening» har gjort de bedre utrystet til å delta i debatter om musikk og kjønn, der de ellers ikke sa noe.

Rundt juletider diskuterte jeg musikklister med Thorstein Selvik, han hevdet at listeskriving var en «guttegreie», da var det lett å via DN sende han en liste over kompetente kvinner. Og når Arild Rønsen skrev i sommer at «det er noe med kvinner og rock’n’roll … de har ikke så lett for å være stayere! Catharina Jacobsen, Hege Duckert, Beate Nossum, Nazneen Khan-Østrem … de har alle funnet seg andre ståsted her i livet.» så klarer de færreste å ta han på alvor. Ting er heldigvis på gang.

Men selv om flere kvinner nå også skriver om musikk og en ny generasjon vokser til så er det stadig altfor få kvinnelige skribenter i norske aviser. For å være en motvekt gir ENO ut nummer med kun kvinnelige bidragsytere og arrangerer en samtaleserie om kjønn og musikk med Bergen Offentlige Bibliotek. Kanskje noen av landets avisredaktører kan bli inspirert til en bedre kjønnsbalanse i redaksjonen også, det har musikkjournalistikken godt av.

Når folk prøver å latterliggjøre det å diskutere musikk og sexisme så er det godt at det stadig flere som interesser seg og dermed setter agendaen. For selv om debatten om Outkast og kvinnesynet kan virke liten og utopisk for noen, så er det nettopp også slike «små» debatter som driver verden fremover. Det vet alle som er opptatt av feminisme og likestilling.

[comment comment_file =»/comments.php»]