Leder, Fett 3/19
«Sex är att blanda och ge,» står det der hovedutstillingen på Göteborgs naturhistoriske museum begynner. Under er det en framstilling av hvordan eggcellen og sædcellen smelter sammen, X og Y, og etter hvert deler seg. På naturhistorisk museum er evolusjon, reproduksjon, overlevelse i et artsperspektiv et naturlig fokuspunkt. I den grad man snakker om sex, er det i den store sammenhengen.
Hva snakker vi om – vi nålevende, dødelige mennesker – når vi snakker om sex? Blant annet om samtykke(lov), lyst, teknologi, legning, identitet, vold, endorfiner, folkehelse, kinker og kropp. Eller vi tyr til klisjeene: «Sex handler om hengivelse». «Sex handler om mer enn ‘å ha seg’». «Sex selger». Ei heller er sex spesielt radikalt i våre dager: Den sunne og frie sexen er på mange måter blitt mainstream og anbefalt av helsemyndighetene. Et aktivt og godt sexliv er blitt et symbol på vellykkethet, helse og virilitet (således noe normativt: stadig flere bekymrer seg for unges dalende sexlyst). Dessuten er vi omgitt av sex, i smarttelefonene våre, på plakater, reklame, tv og film, porno og litteratur. Og samtidig som mange vil argumentere for at seksualiteten aldri har vært mer flytende, synlig eller mer preget av åpenhet, later det ikke til at vi har mer sex, i hvert fall ikke slik helsemyndighetene måler det. Vi er «oversexed and underfucked», er det ikke det man sier? Eller handler det bare om at vi har blitt flinkere til å sette grenser?
Sex og seksualitet er privat, intimt og individuelt. Og samtidig er det strukturelt; dermed relevant for feministisk analyse. Det strukturelle handler for eksempel om kunnskap, forskning og åpenhet. Om digitalisering, effektivisering og kjønnsroller, som Jenny Schnaller skriver om i dette nummeret. Om arbeidsliv: Hva gjør tidsklemma med sexlivet vårt? Magnhild Folkvord leverer en argumentasjon for sekstimersdagen. Eller hvorfor forskes det så lite på hvorfor mange kvinner har vondt når de har sex? Les Ellen Emilie Henriksen sitt intervju med lege Anne Lise Helgesen ved Rikshospitalet om saken. Svaret er kanskje ikke så overraskende: «Dette er et felt som ikke generer penger».

Illustrasjon: Marit Victoria Wulff Andreassen
Design: Eller med a
Et annet strukturelt perspektiv er tabuer og kunnskap: Kvinners orgasmer er visstnok i fritt fall, skal vi tro finsk seksualforskning, så vi må anta at vi alle stadig må lære mer om klitoris. Mange kvinner har fortsatt lite kunnskap om eget underliv, og fortsetter å ha sex for partneren, selv om kan gjøre vondt, forteller Helgesen. Det søker vi å gjøre noe med når vi inviterer lege Ellen Støkken Dahl som fast Fett-spaltist! Eller det handler om manglende kunnskap hos helsepersonell; diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Sex er idehistorisk forbundet med det vi ser på som friskt og ungt – hva så når man blir skadet, syk, gammel? Michelle O. Badiane har intervjuet en rekke personer om seksualitet i et førlighetsperspektiv, mens Madeleine Gedde Metz skriver om den aldrende kvinnen. Disse har selvsagt like mye seksualitet som enhver annen, men det glemmes til stadighet, og avslører at det ofte handler om unge og funksjonsfriske kropper når vi snakker om sex.
Det private og det politiske krysser ofte veier, også på soverommet. Et bidrag Fett fikk innsendt til dette nummeret, men som ble trukket av personlige årsaker, handlet om et selvopplevd one night stand der den ene part, uten å spørre, tar kvelertak på den andre. Beretningen gir gjenklang når jeg spør venner og bekjente om lignende erfaringer, og i kulturen, så jeg får lyst til å dvele ved dette selv om bidraget ikke kan leses på trykk. «Og dette med strupetak er ikke noe nytt, nå for tiden vil nesten alle menn klemme rundt halsen når de kommer, jeg vet ikke hvor de har fått dette forferdelige bildet fra. Men de kommer med én gang,» skriver for eksempel Sara Stridsberg gjennom hovedpersonen Inni i romanen Kjærlighetens Antarktis. Inni selger sex og er narkoman og romanen sirkler omkring dødsøyeblikket da hun voldtas, kveles og parteres av «jegeren». Er dette attrå, spør Inni; å beseire den andres kropp?
Kvelertak skildres også i den ferske romanen Cut Piece av Hedda H Robertsen, i Kvelertak av Anna Skjervum, og hos moralfilosof Kate Manne i Down Girl (2017). Nettopp «breath play» er noe som stadig får mer spalteplass som et «krydder» i sexlivet. Røff sex har endog blitt en måte å bortforklare partnerdrap på i Storbritannia.[1] I serien Euphoria er kvelning et gjennomgående motiv. «Jeg mener ikke å være sexnegativ», unnskylder hovedpersonen Rue når hun forklarer dette med porno. I den siste tiden før dette nummeret går i trykken ble det publisert en europeisk studie som ser nærmere på sammenhengen mellom porno, sexting og misogyni, og fant en sammenheng.[2] Om det finnes sammenheng mellom overtramp og porno gir imidlertid ikke forskningen entydige svar på, så jeg lar dette henge.
Feminister har rykte på seg for å være «sexnegative» når den strukturelle analysen inntar det seksuelle rom, for seksualisert vold fortsetter å være blant de største truslene mot kvinner, og den er det vår oppgave å bekjempe – derfor snakker vi mye om det. Les derfor Thea Elnans råd om hvordan pressen må fortsette å skrive om seksuell trakassering og vold etter #Metoo, eller Anine Bråtens følelse av å være omgitt av overgripere. Kulturkritiker og yrkesprovokatør Camille Paglia er blant dem som mener feminister misforstår sex når vi drømmer om erotisk likestilling. Hun mener at sex er komplisert, mørkt og vanskelig, og samtykkelover og #metoo-opprop kan gjøre fint lite med menneskets naturgitte og kjønnede lyster. Eivor Mæland har skrevet en kritisk, men tidvis entusiastisk Paglia-lesning. «Sexpositivisme» har derfor blitt en egen feministisk gren som fokuserer med på det deilige ved seksualiteten. Aud Jektvik skriver om hvor rart det er å oppleve at hennes politiske meninger settes opp imot hennes seksuelle identitet som BDSMer og Ingrid Fadnes har intervjuet Río Krac om feministisk porno og hva det er.
Det gir enkelt sagt ikke mening å felle dommer over den enkeltes forlystelse såfremt den ikke skader andre: «din kink er ikke min kink», som Jektvik skriver. Samtidig har vi i Fett klokketro på at det personlige er politisk, og at det gir mening å snakke om det individuelle og det strukturelle om hverandre. Kampen for frihet i kjærlighet er tett forbundet med den feministiske. Men en universell politisk linje, foruten at vi søker frihet til å både si ja og nei, finnes ikke. Vi må akseptere at sex er ambivalent og dypt personlig. Samtidig er det naivt å anta at politikk, kultur, arbeidsliv og kunnskap ikke spiller inn på en eller annen måte – på kroppen vår, hvordan vi har det, på hvordan vi tenker, på ulike vis. Så vi forsøker likevel; vi blander og vi gir.
God lesning!
Hanne Linn Skogvang,
Ansvarlig redaktør i Fett
Bestill Fett 3/2019 SEX i Fetts nettbutikk her.
[1] The fatal, hateful rise of choking during sex. Anna Moore, Coc Chan. The Guardian, 25.7.19.
[2] Pornography, Sexual Coercion and Abuse and Sexting in Young People’s Intimate Relationships: A European Study. Nicky Stanley, Christine Barter, Marsha Wood, Nadia Aghtaie, Cath Larkins, Alba Lanau, and Carolina Överlien. Journal of Interpersonal Violence 2018, Vol. 33(19) 2919–2944