I senere tid har det vært diskusjoner om hvorvidt det å omtale Frank Rossavik som sexkjøper er greit, etter at Mina Ghabel Lunde i DN kritiserte den lukkede facebookgruppen Den Selsabelige Diskusjonsforening for å bedrive baksnakking. Redaktør henges ut som horekunde lyder en tittel om saken i Nettavisen i dag. Selv tar Rossavik det hele med knusende ro, og viste til intervjuet vi gjorde med ham i 2013. Da han under debatt om sexsalg samme år sa i en bisetning at han både har solgt og kjøpt sex selv, mumlet folk i salen «hæ, sa han egentlig det?!». Men jepp, han gjorde det. Her er intervjuet vi gjorde med ham i den anledning.

Intervjuet sto på trykk i Fett #2 2013, lansert i juni 2013, og er utført av Charlotte Myrbråten.

Under debatten hos Studentersamfunnet i Bergen kom det aldri noen oppfølgingsspørsmål etter at du, noe overraskende, sa at du både har kjøpt og solgt sex. Hva var intensjonen din med å fortelle dette?

– Salen var full av dystre folk som åpenbart trodde at apokalypsen inntreffer idet noen hundrelapper skifter eier etter et samleie. Jeg ville avdramatisere en smule.

Hvor godt har du kjent til situasjonen til de du har kjøpt seksuelle tjenester av?

– Jeg setter meg ikke inn i livshistorien til taxisjåfører eller fysioterapeuter, så jeg ser ingen grunn til å gjøre det når jeg støter på en sexselger heller. Når det er sagt, har jeg blitt ganske godt kjent med noen av dem. De har – med ett unntak – vært studenter som bruker pengene til finansier­ing av studier. Den ene var sexselger på heltid.

Har det vært folk du kjente?

– Jeg kan ikke huske at jeg kjente noen personlig på for­ hånd.

Finnes det mange mannlige prostituerte som også er studenter?

– Det er mitt inntrykk, ja.

Er det at du har solgt/kjøpt sex noe du snakker åpent med kompiser om?

– Ganske ofte. Dette er ett av mine spesialnumre som kan endre en hvilken som helst sosial setting.

Har du noensinne følt at du har vært i ubehagelige situasjoner eller at alt ikke har vært slik det skulle ha vært?

– Ja, noen ganger blir kjøpesex naturligvis temmelig me­kanisk. Dette kan jo også skje ved tilfeldig sex i forlengelsen av en tur på byen, men faren er nok litt større når det er snakk om handel.

Hvor viktig har det vært for deg, personlig og økonomisk, å prostituere deg?

– Verken kjøp eller salg har noen gang vært viktig for meg, sett bort fra enkelte seksuelle opplevelser av høy klas­se.

Har du noensinne definert deg selv som prostituert, på samme måte som du definerer deg som journalist?

– Nei, både kjøp og salg har skjedd i nokså tilfeldige si­ tuasjoner. Det har dessuten ikke skjedd særlig ofte. Ingen av delene har definert meg. Noen ganger har det forresten vært direkte morsomt: En gang i Thailand ble jeg tilbudt 1000 dollar for sex med to kinesiske forretningsmenn jeg kom i snakk med, men da sa jeg nei takk.

Er det noen forskjell på kvinnelig og mannlig prostitusjon?

– Den mest åpenbare forskjellen er at mannlige sexselge­re må bidra med ståpikk og sædavgang, og som regel også være den aktive parten ved samleie. Det går ikke an å bare ligge der og fake orgasme. Men jeg er selvsagt ikke blind for kjønnsdimensjonen du sikkert tenker på. En kvinne som selger sex til en mann, står i klart større fare for å bli utsatt for et overgrep.

Hvorfor tror du menn i langt større utstrekning kjøper sex, enn kvinner (selv om vi vet at damer drar til Ghana og Kenya og lignende)?

– Er det ikke allmenn enighet om at menn generelt har et mer konsumeristisk forhold til sex?

Er denne måten å selge/kjøpe sex en del av en slags homokultur, om man kan snakke om det?

– Sex mellom menn er generelt enklere. Jeg antar at ak­ septen for kjøp og salg også er større. Men det vil finnes store moralister på feltet også blant homofile menn, tvil ikke på dét.

Er du komfortabel med å la din egen erfaring danne utgangspunktet for hvordan lovverket skal fungere?

– Ja, i den beskjedne utstrekning jeg gjør det. Poenget er å si at kjøp og salg av sex ofte er udramatisk for beg­ge parter. Men argumentene mot forbud er mange, og det viktigste er det prinsipielle: Frivillige handlinger mellom voksne personer uten skade for tredjepart bør være lovlige.

Forbudet finnes for å beskytte de svakeste prostituerte, de som befinner seg i en situasjon de vil ut av. Blant annet. Jeg går ut i fra at du går med på at disse finnes. Hva vil du gjøre for å ta vare på dem?

– Disse finnes, spesielt i det som kalles gatemarkedet. Det viktige her er å arbeide for å lette adgangen til annet arbeid eller til utdannelse, eventuelt også å øke sosialhjelpssatser. Legalisering av kjøp og salg av seksuelle tjenester kan også gjøre det lettere å utøve yrket innenfor trygge rammer og redusere stigmatiseringen.

I hvor stor grad synes du at motstanderne av sexkjøpsloven har tatt traffickingproblemet på alvor?

– Trafficking er trolig en overdrevet problemstilling, men det er ingen tvil om at deler av sexmarkedet er knyttet til ulike former for kriminalitet. Denne er jeg for at politiet bekjemper. På samme måte mener jeg at politiet må be­ kjempe kriminaliteten som drives av noen av tiggerne i Norge – men uten å forby selve tiggingen.

Hva er sexkjøpslovens verste konsekvens, praktisk og moralsk?

– Den verste konsekvensen er moralsk: At frivillige handlinger mellom voksne personer, uten skade for tredje­ part, forbys fordi helt andre personer tar anstøt av handlin­gene. Hva det praktiske angår, får vi avvente evalueringen. Jeg vil tippe at det totale omfanget av sexhandel går ned, mens det – relativt sett – blir større problemer for sexsel­gerne.

Om det blir høyreregjering, hva tror du skjer med sexkjøpsloven?

– Jeg vet ikke, men generelt er lover jo vanskelige å få bort når de først har kommet. Politiet er jo for, og jeg tror ikke partiene vil trosse politiet. Politiet tillegges dessverre stor vekt, særlig av høyrepartier. Det ser vi jo også i for ek­sempel tiggerdebatten.

Tror du folk kjøper mindre sex på grunn av loven?

– I Norge, sikkert. I utlandet tror jeg ikke loven har be­tydning.

Tror du det finnes mange selgere eller kjøpere som minner om deg på et vis?

– Det finnes mange som ikke ser på verken kjøp eller salg som noe større drama, men hvor mange er jo av gode grunner vanskelig å anslå.

Hvorfor tør så få å si at de kjøper sex, tror du? Om du tror gud og hverman kjøper sex, liksom?

– Jeg har ingen oppfatning av hvor mange som kjøper sex. Handlingen er som kjent forbundet med betyde­lig stigmatisering, jamfør den aggressive retorikken mot «horekunder» og bestrebelsene på å fremstille sexarbeider­ne som ofre.

Ønsker du å fjerne for eksempel hallikparagrafen og annen regulering av sexhandel i Norge? Det er jo ikke forbudt å selge sex, men det er en hel masse andre ting man ikke får lov til, som for eksempel hindrer opprettelse av bordeller og så videre. Burde vi ha bordeller? Er organisert sexsalg à la Amsterdam den ønskede formen?

– Jeg er for liberalisering, men så også en fornuftig regu­ lering som sikrer mest mulig trygge arbeidsvilkår for sex­ arbeidere. Bordeller er ikke den verste rammen dette kan skje innenfor.

Hvorfor tror du dette er et så betent spørsmål, hva tror du ligger bak motstanden mot prostitusjon?

– Det korte svaret er at kjøp og salg av sex støter an mot manges moral.

Hva med de som argumenterer rundt at man ikke ønsker et samfunn hvor (kvinne)kroppen er til salgs, fordi man ikke ønsker slike holdninger?

– Ja, dette er den klassiske remsen. Vi snakker altså om frivillig salg av en tjeneste, men motstanderne må jo prøve å få det til å se ut som noe grunnleggende annet enn fysiote­rapi eller murerarbeid. Den eneste forskjellen er at selgeren bruker visse muskler som motstanderne mener ikke skal brukes annet enn innenfor ekteskapet, til nød også utenfor, men da gratis. Altså igjen; moralisme.

 

Share This