Årets siste utgave av Fett er et feministisk dypdykk i det emosjonelle. Hvorfor er så mange følelser fortsatt kjønnet både personlig og politisk, og hva gjør det med oss? Fetts internrevisjon spør redaktør Hanne Skogvang.

– Et temanummer om følelser! Hvorfor det?

– De siste årene har begreper som “krenka”, “snøfnugg”, “blodtåke”, iblant også “emokrati”, altså at følelsene styrer, vært så mye opp i aviskommentarer og litteratur at vi tenkte det kunne være artig å liksågodt vie et helt nummer til følelser, ta det helt ut. Fornuft og følelser er jo ikke motsetninger, og jeg synes ofte det skrives litt overfladisk om disse fenomenene. Så i nummeret finner du interjvuer med kunstneren Maria Pasenau som bruker både følelser og selvportretter i sin kunst, om følelsesladede debatter med Facebook-gruppa Den Selskapelige og intervju med Roxane Gay, som skriver om alt fra trigger warnings til «dårlig feminisme». Du kan også lese et essay om «emosjonelt arbeid» av Ida Amalie Svensson, et begrep som har fått mye buzz de siste årene.

Følelser er jo ikke negative i seg selv, men tror det er like greit å erkjenne at de er der, og tenke klokt om hva de gjør med oss. Ida Jahr peker for eksempel på følelsen av forakt i sin tekst om kronisk sykdom, som også er innom NAV-skandalen.  

En annen grunn er at det er et interessant idehistorisk bakteppe, der kvinnen har blitt ansett som nærmere kroppen, naturen, det ukontrollerte, hormonene, enn mannen, altså et kjønna skille mellom fornuft og følelser. Kroppen og hodet er jo begge deler kropp, og følelser og tanker henger jo også sammen, og informerer hverandre.  Anja Vranic har skrevet en fin sak om hormoner og kvinner.

– Så vil jeg legge til at det ikke er for å psykologisere feminismen! Følelser kan brukes til så mangt, også til å depolitisere, som Maren Olene Kloster og Johanna Adolfsson peker på i sin tekst om utbredelsen av “empowerment” i bistandsarbeid retta mot kvinner. Det er lettere å samles om at kvinner skal bli “empowered” enn å endre de strukturelle forskjellene som finnes mellom dem som har lite og mye.

– I nummeret leser vi om den radikale feministen Valerie Solanas, som er kjent for å ha skutt Andy Warhol og ha skrevet SCUM Manifesto. Manifestet var preget av mannshat og voldsomt sinne. Fremdeles blir feminismen gjerne assosiert med sinne. Hvorfor er det slik? Og når er sinnet destruktivt og når kan det ha en mobiliserende effekt? 

– Feminister har alltid blitt sett på som sure mannshatere. De siste årene har flere utgivelser omfavnet den merkelappen, blant annet Soroya Chemalys bøker. Flere feminister ville distansere seg fra Solanas i hennes samtid, noe Maren Dahl Keller peker på i sin tekst, nettopp fordi de ikke ville bli sett på som sinte. Mens andre som har omfavnet det på ulike måter, som aktivist og poet Audre Lorde, som Priya Bains har skrevet om. Hun er opptatt av hva sinnet forteller oss om urettferdighet når det kommer til både kjønn og rasisme. 

– Så er det klart at sinne kan gå over i aggresjon, hevn og så videre. Jeg savner i grunn en lengre tekst om hevn. Det får bli til en annen gang!

– For å forklare hvorfor vi føler som vi gjør ser noen gjerne til biologien og menneskets historiske utvikling. Hvor fruktbar er den tilnærmingen i dag, i dine øyne?  

– Hmmm. Det har jo med hormoner å gjøre, men også en sosial situasjon, og kontekst. Og det finnes jo store menneskegrupper som har en del stereotypier å jobbe med, noe Lone Aburas og Kayo Chingonyi peker på i saken “Hvem bestemmer over følelsene” som Elise Winterthun har skrevet. Kvinner og melaninrike er for eksempel assosiert med å være mer emosjonelle, og det er stereotypier de sliter med i dag. Det sier også Thee Yezen Al-Obaide om i en enquete om mannssak i 2019.

– Et relatert og aktuelt tema som denne utgaven berører er endringene i mannsrollen. Psykolog og forfatter Peder Kjøs peker på at samfunnet nå forventer mannens tilstedeværelse også emosjonelt. Hvordan tror du dette påvirker menn? 

– Oi! Jeg er jo bare en tidsskriftredaktør og ingen kjønnsforsker eller psykolog. Men hvis jeg skal synse: Jeg tenker at når det finnes dype kulturelle forventninger til at mannen skal være stabil og fornuftig, kan det oppleves som et slags krysspress mellom ulike forventninger. Og “å være emosjonelt tilstedeværende” – det er jo ikke så lett å vite hva det skal bety heller?

– Maria Kjos Fonn peker dessuten på noe viktig i et intervju – som er at mannens sinne gjerne ses på som truende. Så på den ene siden har man feministisk litteratur som ser sinne som en potensiell konstruktiv kraft, fordi kvinner har lenge vendt sinnet sitt innover. På den andre: Menns sinne anses gjerne som destruktivt. Jeg syns ikke det virker lett å navigere i dette, verken for menn, eller kvinner, som risikerer å bli avfeid som sprø, hormondelle eller hysteriske. Å vise følelser er forbundet med tap av kontroll. 

Følelser-nummeret lanseres 12. desember – kom på slippfest i Bergen eller Oslo.

Du kan kjøpe utgaven i vår nettbutikk fettbutikk.com, på Narvesen eller i utvalgte bokhandler i Oslo eller Bergen. 

Vil du få Fett rett i postkassa? Tegn et abonnement! Fire utgaver i året – for 450 eller 600 kr.